sábado, 4 de dezembro de 2010

HOMENAGEM: EXILIOS... - SILVIA AIDA CATALÁN(ARGENTINA)



Foto: a poeta argentina Silvia Aida Catalán





EXILIOS...


SILVIA AIDA CATALÁN(ARGENTINA)



Colonos en la extensión del paraje
conformes con la paz insobornable del paisaje
se confunden brisas y aromas serranos.
Pueblan sus sienes, plateados fulgores
inmigrantes, sobrevivientes de aquel holocausto.
Mártires secos de lágrimas, de recuerdos cubiertos.
Por sus nórdicos azules, ascendentes de sus mares
admirando el horizonte en el ritual de la tarde
dos siluetas permanecen.
En arco iris perpetuos, perlas nostálgicas fluyen,
situándose en el crepúsculo, cavernas salinas
se advierten.
Plateados cabellos enmarcan
acatos de almas dolientes
entre ceibales, sauces llorones y nardos.
Fluyen pesares, raíces del pretérito
tatuajes en carne vivos, de otros campos sin verdores.
Resignados desconsuelos, silencios impuestos,
testimonios, otroras purpúreos
ávidos de azules serenos.
Bellos paisajes desde otoñales presentes,
con esfuerzos conquistados,
simbióticos del lugar los inmigrantes,
custodios de nuestros suelos.
Son ellos únicos duenos de este lugar bendecido,
hay gratitud consecuente en su entorno reverente
y fieles cual los delfines, la dupla sigue en su ruta
transitando dignamente,
la indigna desolación, de un exilio inexplicable.

(In: Caricias para mi sombra, poesías, El Grillo,2004, p.81/82)







EXILADOS ...


SILVIA AIDA CATALÁN (ARGENTINA)





Colonos na extensão da paisagem
iguais com a paz insubornável da paisagem
aromas se misturam e brisas de montanha.
Preencham seus templos, prateados fulgores
imigrantes, sobreviventes desse holocausto.
Mártires secos de lágrimas, cobertos de recordações.
Por seus nórdicos azuis, nascidos de seus mares
admirando o horizonte no ritual da tarde
duas silhuetas permanecem.
No arco-íris perpétuos,pérola nostálgicas fluem,
situando-se no crepúsculo, cavernas salinas
são observadas.
Prateados cabelos
almas sofredoras permanecereis
entre Ceibal, salgueiros e lírios.
Dores fluem , as raízes do passado
tatuagens em carne viva de outras áreas sem vegetação.
Demitiu-se tristezas, os silêncios impostos
testemunho, outrora purpúreos
ávidos de azuis serenos.
Belas paisagens de outonais presentes
com os esforços conquistado
simbiótico do lugar, os imigrantes,
guardiães da nossa terra.
São eles os únicos donos desse lugar bendito,
Há gratidão verdadeira em seu entorno reverente
e fieis como os golfinhos, a dupla continua em seu caminho
caminham com dignidade,
a desolação indigna, o exílio inexplicável.

(In: Caricias para a minha sombra, poesia, El Grillo, 2004, p.81/82)




EXILIS ...


SILVIA AIDA CATALÀ (ARGENTINA)



Colons en l'extensió del paratge
conformes amb la pau insubornable del paisatge
es confonen brises i aromes serrans.
Poblen els seus temples, platejats fulgors
immigrants, supervivents d'aquell holocaust.
Màrtirs secs de llàgrimes, de records coberts.
Per les seves nòrdics blaus, ascendents dels seus mars
admirant l'horitzó en el ritual de la tarda
dues siluetes romanen.
En arc de Sant Martí perpetus, perles nostàlgiques flueixen,
situant-se en el crepuscle, cavernes salines
s'adverteixen.
Platejats cabells s'emmarquen
acato d'ànimes dolentes
entre Ceibal, desmais i nards.
Flueixen tot, arrels del pretèrit
tatuatges en carn vius, d'altres camps sense verdors.
Resignats desconsols, silencis impostos,
testimonis, en altre temps purpuris
àvids de blaus serens.
Bells paisatges des tardor presents,
amb esforços conquistats,
simbiòtics del lloc els immigrants,
custodis dels nostres sòls.
Són ells únics amos d'aquest lloc beneït,
hi ha gratitud conseqüent en el seu entorn reverent
i fidels qual els dofins, la dupla segueix a la ruta
transitant dignament,
la indigna desolació, d'un exili inexplicable.

(In: Carícies per la meva ombra, poesies, El Grillo, 2004, p.81/82)



Landflyktige ...


SILVIA AIDA CATALÁN (ARGENTINA)



Settlers i området på nettstedet
samsvar med fred kompromissløs landskapet
aromaer mingle og fjell bris.
Befolker hans templer, sølv glans
innvandrere, overlevende etter at holocaust.
Martyrs tørre tårer, dekket minner.
For sine nordiske blå, stigende til hav
beundrer horisonten i ettermiddag rituelle
to figurer gjenstår.
I evigvarende regnbue, perle nostalgisk flyt,
står i skumringen, salt grotter
er notert.
Silver hår innramming
lidelse sjeler vil overholde
mellom Ceibal, gåsunger og liljer.
Sorger flyt, røttene til fortiden
tatoveringer på levende kjøtt av andre felt uten planter.
Trakk sorger, stillhet skatt
vitnesbyrd, en gang lilla
sulten blå rolig.
Vakker høst natur fra dagens
med innsats erobret
symbiotisk snarere enn innvandrere,
voktere av vårt land.
De er kun eiere av dette stedet velsignet
Takknemlighet er konsekvent i sin ærbødighet miljø
og sant at delfiner, fortsetter duoen på vei
passerer med verdighet,
de uverdige desolation, eksil uforklarlig.

(I: Pats til skyggen min, poesi, El Grillo, 2004, p.81/82)




Waliohamishwa ...


Aida Silvia Kikatalani (Argentina)



Walowezi katika eneo la tovuti
kuzingatia mazingira ya amani na suluhu
aromas kuchanganyika na Breezes mlima.
Na idadi ya nyumba yake, fedha brilliance
wahamiaji, waathirika wa Holocaust hiyo.
Mashahidi machozi kavu, kumbukumbu mifuniko.
Kwa ajili ya bluu yake Nordic, kupanda wa bahari
admiring ya upeo wa macho katika sherehe ya mchana
mbili takwimu kubaki.
Katika Rainbow daima, lulu nostalgic kati yake,
amesimama gizani, mapango ya chumvi
ni alibainisha.
Fedha nywele kutunga
mateso ya roho humo
kati ya Ceibal, kilio mierebi na maua.
Huzuni na mtiririko, mizizi ya zamani
Tattoos kuishi nyama ya maeneo mengine bila ya kijani.
Alijiuzulu huzuni, silences kodi
ushahidi, kwa mara ya rangi ya zambarau
njaa bluu serene.
Scenery nzuri vuli kutoka sasa
na juhudi alishinda
kutegemeana kuliko wahamiaji,
walinzi wa nchi yetu.
Wao ni wamiliki tu ya mahali heri
Shukrani ni thabiti katika mazingira yake ya uchaji
na kwamba kweli dolphins, duo inaendelea kwenye njia yake
kupita na utu,
ukiwa wasiostahili, uhamisho inexplicable.

(Katika: pats kivuli yangu, mashairi, El Grillo, 2004, p.81/82)



Lưu vong ...


SILVIA AIDA CATALÁN (Argentina)



Định cư trong khu vực của trang web
thực hiện theo sự bình an kiên quyết cảnh quan
trộn lẫn mùi hương gió núi và.
Thông dụng nhất của ngôi đền, bạc sáng chói
người nhập cư, những người sống sót của những lò thiêu đó.
Thánh Tử Đạo khô nước mắt, những ký ức được bảo hiểm.
Đối với màu xanh Bắc Âu của mình, tăng trên biển
ngắm đường chân trời trong nghi lễ buổi chiều
hai nhân vật còn lại.
Trong cầu vồng vĩnh viễn, dòng chảy hoài cổ ngọc trai,
đứng trong ánh hoàng hôn, hang muối
được ghi nhận.
Bạc tóc khung
linh hồn đau khổ sẽ tuân thủ
giữa Ceibal, khóc liễu và hoa loa kèn.
Nỗi đau dòng chảy, nguồn gốc của quá khứ
hình xăm trên da thịt sống của các lĩnh vực khác mà không có cây xanh.
Từ chức nỗi buồn, im lặng thuế
lời khai, một lần tím
đói màu xanh thanh bình.
Phong cảnh đẹp mùa thu từ hiện tại
với những nỗ lực chinh phục
cộng sinh chứ không phải là người nhập cư,
gìn giữ đất của chúng tôi.
Họ chỉ chủ sở hữu của nơi này may mắn
Lòng biết ơn là phù hợp trong môi trường tôn kính của mình
và đúng là cá heo, bộ đôi này tiếp tục trên đường
đi với nhân phẩm,
sự tan hoang không xứng đáng, sống lưu vong không thể giải thích.

(Trong: vỗ vào bóng tối, thơ của tôi, El Grillo, 2004, p.81/82)


EXILES ...


SILVIA AIDA CATALAN (ARGENTINA)



Settlers in the area of the site
comply with the peace uncompromising landscape
aromas mingle and mountain breezes.
Populate his temples, silver brilliance
immigrants, survivors of that holocaust.
Martyrs dry tears, memories covered.
For his Nordic blue, rising of the seas
admiring the horizon in the afternoon ritual
two figures remain.
In perpetual rainbow, pearl nostalgic flow,
standing in the twilight, salt caverns
are noted.
Silver hair framing
suffering souls will abide
between Ceibal, weeping willows and lilies.
Sorrows flow, roots of the past
tattoos on living flesh of other fields without greenery.
Resigned sorrows, silences tax
testimony, once purple
hungry blue serene.
Beautiful autumn scenery from present
with efforts conquered
symbiotic rather than immigrants,
custodians of our land.
They are only owners of this place blessed
Gratitude is consistent in its reverent environment
and true that dolphins, the duo continues on its way
passing with dignity,
the unworthy desolation, exile inexplicable.

(In: Pats to my shadow, poetry, El Grillo, 2004, p.81/82)


EXILES ...


CATALAN SILVIA AIDA (ARGENTINE)



Colons dans la région du site
se conformer à la paix sans concession du paysage
arômes se mêlent brises de montagne.
Remplir ses tempes, la brillance d'argent
immigrants, les survivants de cet holocauste.
Martyrs larmes sèches, couvertes souvenirs.
Pour son bleu nordique, la hausse des mers
admirant l'horizon dans le rituel après-midi
deux silhouettes demeurent.
En arc-en-perpétuel, perle débit nostalgique,
debout dans le crépuscule, les cavernes de sel
sont notés.
cadrage des cheveux d'argent
des âmes en peine se conformera
entre Ceibal, des saules pleureurs et les lys.
Douleurs débit, les racines du passé
tatouages sur la chair vivante d'autres domaines, sans verdure.
Démissionne chagrins, la taxe silences
témoignage, une fois pourpre
faim bleu serein.
Beautiful décor de l'automne de l'actuelle
avec les efforts conquis
symbiotique plutôt que les immigrants,
les gardiens de notre terre.
Ils ne sont propriétaires de ce lieu béni
Gratitude est conforme dans son environnement respectueux
et vrai que les dauphins, le duo poursuit sa route
passant avec dignité,
la désolation indignes, l'exil inexplicable.

(Dans: Pats de mon ombre, la poésie, El Grillo, 2004, p.81/82)





Изгнанники ...


AIDA SILVIA каталонский (Аргентина)



Поселенцы в области сайта
соблюдать мир бескомпромиссных пейзаж
ароматы смешиваются и бризы горы.
Заполнение его храмы, серебра блеск
иммигрантов, переживших Холокост, что.
Мученики сухой слезы, воспоминания покрыты.
Для его северных синий, повышение морей
любуясь горизонтом в день ритуала
две цифры остаются.
В вечной радуги, жемчуг ностальгические потока,
стоя в сумерках, соль пещерах
отмечены.
Серебряные волосы обрамление
страдания души будут соблюдать
между Ceibal, плакучие ивы и лилий.
Печали потока, корни прошлого
татуировки на живую плоть других областях без зелени.
Ушел в отставку скорби, молчание налог
показания, как только фиолетовые
голодные синий безмятежный.
Красивые осенние декорации из настоящего
с усилиями завоевали
симбиотических, а не иммигрантов,
хранителями нашей земле.
Они только владельцы этого места благословил
Благодарность является последовательной в своей благоговейной среды
и правда, что дельфины, дуэт продолжает свой путь
проходящей с достоинством,
недостойным запустения, изгнание необъяснимым.

(В: Ласкания в моей тени, поэзия, Эль Грилло, 2004, p.81/82)

Nenhum comentário:

Postar um comentário